Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 77 oppslagsord

røyk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reykr

Tyding og bruk

  1. synleg forbrenningsprodukt, samansett av gassar, damp og faste partiklar
    Døme
    • krutrøyk;
    • røyken stig opp frå pipa;
    • gå opp i røykgå tapt, ikkje bli av, strande;
    • gå som ein røyklett, radig
  2. Døme
    • frostrøyk;
    • ølrøyk
  3. (det å røykje) tobakk, sigarett
    Døme
    • ta, rulle seg ein røyk;
    • kjøpe ei pakke røyk;
    • stumpe røyken

Faste uttrykk

  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under (eit laust rykte)

røyke, røykje

røyka, røykja

verb

Opphav

norrønt reykja

Tyding og bruk

  1. påverke ei matvare med røyk (1) for å få fram røyksmak
    Døme
    • røyke sild, kjøt
  2. dampe på pipe, sigarett eller sigar
    Døme
    • røyke pipe;
    • røyke ein sigarett;
    • røyke hasj, marihuana
  3. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • røyke ut
    drive ut med røyk;
    òg overført tyding: tvinge fram sanninga

puffe 1

puffa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. skubbe, støyte, dytte
    Døme
    • han puffa til kameraten;
    • ho puffa opp døra med olbogen
  2. blåse ut røyk eller damp;
    Døme
    • puffe på ein stor sigar

puff 4

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyden av ei utblåsing av røyk eller damp
Døme
  • puff, puff, sa lokomotivet

puff 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å puffe (1, 1);
    skubb, dult, dytt, skump
    Døme
    • få ein puff i ryggen
  2. i overført tyding: stimulans (2);
    Døme
    • arbeidet fekk ein god puff framover;
    • kommentaren var den puffen eg trong for å kome i gang
  3. utblåsing av røyk eller damp

røykdukkar, røykdykkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brannkonstabel med utstyr som vernar mot farleg røyk

luftekanal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

røyr eller holrom som luft, gass, røyk og liknande kan passere gjennom
Døme
  • brannen spreidde seg gjennom ein luftekanal til loftet

os 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt spánósa ‘nygjord’, opphavleg ‘som luktar av spon’

Tyding og bruk

  1. ubehageleg dunst;
    damp frå noko som blir steikt, eller som er varmt eller kokande
    Døme
    • os frå kjøkenet
      • som etterledd i ord som
      • matos
  2. tett og kvelande røyk frå lampar, lys eller liknande
      • som etterledd i ord som
      • kolos

pipe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pípa; frå latin

Tyding og bruk

  1. røyrforma musikkinstrument eller del av musikkinstrument
  2. røyrforma gjenstand med holrom
  3. mura kanal som fører røyk frå eldstad opp og ut over hustaket;
    del av skorstein som ragar over taket
    Døme
    • feie pipa
  4. reiskap til å røykje tobakk med
    Døme
    • kveikje pipa

Faste uttrykk

  • danse etter nokon si pipe
    gjere som nokon vil;
    følgje ordrane til nokon
    • eg nektar å danse etter deira pipe;
    • dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe
  • pipa får ein annan lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • stikke pipa i sekken
    bli mållaus;
    gje seg

parfymere

parfymera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk, av per ‘igjennom’ og fumare ‘sende ut røyk, dampe’

Tyding og bruk

gjere godluktande med parfyme (1)
Døme
  • ho parfymerer seg
  • brukt som adjektiv:
    • parfymert såpe