Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
46
oppslagsord
ditt
substantiv
hankjønn
Opphav
av
lågtysk
dit
(
un dat
) ‘dette her (og det der)'
Faste uttrykk
ditt og datt
det eine og (eller) det andre
det blir forventa både ditt og datt
Artikkelside
din
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þinn, þín, þitt, þínir
Tyding og bruk
som
adjektiv
, ved eigedoms- og tilhøyrsleforhold:;
jamfør
du
Døme
er dette bilen din?
er du på rommet ditt?
kva heiter mor di?
føresett:
det er di eiga skuld
føresett med trykk:
er det mi eller di bok?
som
substantiv
:
hels dine!
–
familien din e l
;
ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
i tiltale føre eit
substantiv
(oftast skjellsord) med
tyding
du
Døme
din tufs!
Artikkelside
ludder
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
luder
‘åtsel, lokkemat’
;
samanheng
med
tysk
laden
‘innby’
Tyding og bruk
prostituert kvinne
brukt som skjellsord
Døme
ditt ludder
Artikkelside
sjå for seg
Tyding og bruk
førestille seg
;
kalle fram i medvitet
;
Sjå:
for
,
sjå
Døme
han ser for seg eit stort flott hus
;
eg såg andletet ditt for meg i draume
Artikkelside
krøter
,
krøtter
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
kreatur
Tyding og bruk
samnemning for
småfe
og
storfe
Døme
folk og krøter
brukt som skjellsord
Døme
ditt fordømte krøter!
Artikkelside
kryp
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
krype
Tyding og bruk
liten krypande skapning
Døme
finne eit lite kryp under ein stein
ussel person
;
liten, verjelaus skapning
;
stakkar
(1)
;
kryp
(
1
I)
Døme
ditt elendige kryp!
stakkars kryp!
i vogga låg eit lite kryp
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
bry hovudet sitt med noko
Tyding og bruk
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
;
Sjå:
hovud
Døme
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
Artikkelside
naut
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
naut
Tyding og bruk
ku, okse
eller
kalv
;
i
fleirtal
:
storfe
,
krøter
Døme
ha 18 naut på båsen
dum, tåpeleg person
Døme
ditt naut!
Artikkelside
formørkje
,
formørke
formørkja, formørka
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere mørkare
;
mørke
(
2
II)
Døme
skyene formørkte himmelen
stengje utsikta til ei lyskjelde
;
skugge for
Døme
månen formørkjer sola
i overført tyding: gjere
dyster
og trist
Døme
formørkje tilværet
;
tida vart formørkt av krig
;
du må ikkje la dette formørkje livet ditt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100