Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
107
oppslagsord
desse
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
f
nominativ og
akkusativ
þessar
,
m
nominativ
þessir
,
akkusativ
þessa
,
n
nominativ og
akkusativ
þessi
;
opphavleg av
dei
(
1
I)
Tyding og bruk
fleirtal
av
denne, dette
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
i desse dagar
Tyding og bruk
no, kva dag som helst
;
Sjå:
dag
,
desse
Artikkelside
passere
passera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
og
tysk
;
av
latin
passus
‘steg’
Tyding og bruk
gå, fare forbi eller gjennom
Døme
passere i 70 kilometers fart
;
dei passerer bomstasjonen kvar dag
;
passere ei bru
;
passere målstreken
sjå bort frå
;
bli akseptert
;
oversjå
Døme
desse ytringane får passere som vrøvl
leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
Døme
ho passerte dei sytti
;
klokka passerte tolv
;
vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
bli behandla
Døme
framlegget har passert Stortinget
Faste uttrykk
la passere
ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
slikt kan ein ikkje la passere
passere revy
dukke opp i minnet
livet hans passerte revy
Artikkelside
prosaisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i
eller
på prosa
;
i ubunden form
lite spennande
;
upoetisk
,
kvardagsleg
,
keisam
,
triviell
Døme
kråkene, desse prosaiske renovasjonsarbeidarane
Artikkelside
projisering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å overføre eigne tankar, motiv, kjensler og ynske til andre menneske slik at ein går ut frå at det er dei som har desse tankane, motiva, kjenslene og ynska
Artikkelside
prioritet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
mellomalderlatin
Tyding og bruk
det at noko blir vurdert som viktigare enn noko anna
;
førerett
(
1
I)
,
førerang
Døme
saka har høgaste prioritet
;
desse gruppene har prioritet
som etterledd i ord som
førsteprioritet
andreprioritet
i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt pengar ein har krav på
Døme
lønskrav har prioritet i konkursbu
Faste uttrykk
vike prioritet
gje avkall på plassen sin i ei
prioritetsrekkje
;
jamfør
prioritetsvik
Artikkelside
make
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maki
, substantivert av eit
adjektiv
‘som høver saman’
;
jamfør
mak
(
2
II)
Tyding og bruk
den eine av eit par personar eller dyr
;
jamfør
ektemake
Døme
finne seg ein make
den eine av to ting som høyrer saman
Døme
desse skoa er ikkje makar
;
eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
like
(
2
II)
,
sidestykke
(2)
Døme
hennar make finst ikkje
;
det finst ikkje maken til jentunge
Faste uttrykk
krake søkjer make
to likesinna finn gjerne i hop
maken til ...
brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
maken til arrogant haldning til miljøet!
sett/høyrt på maken!
brukt for å uttrykkje undring
no har eg aldri høyrt på maken!
Artikkelside
menneske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
,
frå
gammalfrisisk
manniska, menneska
,
jamfør
norrønt
manneskja
og
mennskr
‘menneskeleg’
,
samanheng med
mann
;
jamfør
menneskje
Tyding og bruk
skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale
;
Homo sapiens
;
til skilnad frå
dyr
og
plante
Døme
det moderne mennesket
;
menneske og dyr
;
Gud og menneske
individ, person
Døme
eit godt menneske
;
eit vakse menneske
;
ein by med 380 000 menneske
;
det var ikkje eit menneske å sjå
;
ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
som etterledd i ord som
bymenneske
friluftsmenneske
gjennomsnittsmenneske
ordensmenneske
overmenneske
stemningsmenneske
individ med tanke på menneskelege eigenskapar
;
til skilnad frå
maskin
(1)
Døme
ho er da berre eit menneske
individ med tanke på menneskeverd
Døme
han er da eit menneske, han òg
i tiltale og omtale (ofte
nedsetjande
)
Døme
kom inn da, menneske!
kva er det du gjer, menneske!
stakkars menneske
;
eg kjenner ikkje desse menneska
Faste uttrykk
aldri bli menneske att
etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
nytt og betre menneske
positivt forandra
;
utkvilt
kjenne seg som eit nytt og betre menneske
Artikkelside
kuriositet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
curiositas
‘nyfikne’
;
jamfør
kuriøs
Tyding og bruk
merkverdig ting
;
sjeldsynt
ting
;
raritet
Døme
ho samla på kuriositetar
;
saka var ein kuriositet
;
som ein kuriositet nemnde han at han likte å byggje med lego
Faste uttrykk
for kuriositetens skuld
for moro skuld
;
som ei artig tilleggsopplysing
desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100