Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, egentlig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skyte inn pengerbetale inn;
    • skyte inn en bemerkningføye, smette inn;
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
  2. Eksempel
    • skyte fram brystet
    • strekke i været
      • katta skyter rygg
    • stikke (2, 4)
      • et nes skyter ut i vannet;
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • strekke, sende ut
      • hennes øyne skjøt lyn;
      • fjordene skyter sine armer inn i landet
  3. Eksempel
    • skyte fart(begynne å) gjøre god fart;
    • skyte fram som en kule;
    • skyte forbi i stor fart
    • stige (2
      • et håp skjøt opp i meg;
      • rødmen skjøt opp i ansiktet
    • refleksivt:
  4. sende av sted, avfyre skudd
    Eksempel
    • skyt ikke på pianistense pianist;
    • de ble skutt ned og drept;
    • skyte mål i ballspill;
    • skyte (på) blink;
    • skyte med skarpt;
    • skyte skudd på skudd;
    • skyte en pil etter en
    • refleksivt:
  5. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  6. Eksempel
    • skyte bort en fjellknaus
  7. drive fram, sette
    Eksempel
    • skyte knopper, nye skudd
    • sette skudd, spire
      • åkeren har skutt
    • vokse (2
      • skal si han skyter i været

Faste uttrykk

  • helt skutt
    segneferdig av tretthet
  • skutt sats
    i typografi: sats med forstørret linjeavstand
  • skyte fra hofta
    • skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    • kommentere uten å tenke seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fra seg
    vise (noe) fra seg
  • skyte fram
    skyve bakover i tid;
    framskyte
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte over målet
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
  • skyte på
    også: utsette for kritikk
  • skyte sammen
    samle sammen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
  • skyte seg
    drepe seg med skytevåpen
  • skyte til
    legge til
  • skyte ut
    utsette; også: vrake

tekst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt textr, texti; fra latin textus ‘sammenføyning, vev’

Betydning og bruk

  1. trykte eller skrevne ord satt sammen til en fortelling, skildring eller lignende, tekstutsnitt
    Eksempel
    • teksten er uleselig flere steder;
    • en bok med mange bilder og lite tekst;
    • kommentere en tekst fra Gammelnorsk homiliebok
  2. ordene i en sang eller opera
    Eksempel
    • både tekst og melodi var av Alf Prøysen
  3. bibelord (som utgangspunkt for en preken)
    Eksempel
    • teksten i dag er hentet fra evangeliet etter Johannes;
    • holde seg til tekstenemnet, saken

Faste uttrykk

  • lese en teksten
    irettesette noen

forklare

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre klar’; jamfør for- (2

Betydning og bruk

  1. gjøre tydelig og forståelig;
    greie ut, opplyse, kommentere
    Eksempel
    • hun er flink til å forklare;
    • han forklarte dem framgangsmåten;
    • kan du forklare henne det?
    • det forklarer saken
  2. gi en strålende og guddommelig glans;
    gjøre lysende eller klar;
    • brukt som adjektiv
      • han steg opp, ren og forklaret

Faste uttrykk

  • forklare seg
    gi forklaring på noe en har gjort;
    gjøre greie for seg
    • forklar deg!
    • forklare seg for politiet

Nynorskordboka 10 oppslagsord