Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

verden

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verǫld, av verr ‘mann’ og ǫld ‘tidsalder’, -en egentlig bestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. universet, verdensaltet
    Eksempel
    • verden skal gå under;
    • verdens undergang;
    • det fins verdener bortenfor vår verden
  2. jorden, jordkloden
    Eksempel
    • alle land i verden;
    • folk fra hele verden;
    • fra alle kanter av verden;
    • verden er ikke stor!sagt for eksempel når en uventet treffer en bekjent på et fremmed sted;
    • jeg gjør det ikke for alt i verden
    • det store utland;
      område utenfor hjemstedet
      • dra, reise ut i verden;
      • den store, vide verden;
      • du (store) verden!
      • til verdens ende
    • del av jorden
      • den tredje verdenu-landene i Afrika, Asia og Latin-Amerika;
      • den frie verdenlandene med demokratisk styreform
    • forsterkende:
      • hva i all verden er det du gjør?
      • til ingen verdens nytte
    • stivnet genitiv:
      • ingen verdsens ting;
      • verdens sterkeste mann;
      • verdens yngste bestemor
  3. alle mennesker
    Eksempel
    • hele verden ønsker fred;
    • en hel verden i sorg
  4. tilværelsen, livet
    Eksempel
    • komme seg fram i verden;
    • en kan ikke greie alt her i verden;
    • ta verden som den er;
    • trekke seg tilbake fra verdenisolere seg;
    • sette barn til verden;
    • denne verdenjordelivet;
    • få en sak ut av verden;
    • leve i sin egen verden;
    • leve i to ulike verdenerha to ulike livsformer;
    • som å komme til en annen verden
    • forsterkende:
      • selge gården? – aldri i verden!
    • i sammensetninger:
      • dyreverden, planteverden, fantasiverden, forretningsverden

Faste uttrykk

  • den fjerde verden
    (rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer
  • den gamle verden
    Asia, Europa og Nord-Afrika
  • den nye verden
    Amerika og Australia
  • forlate verden
  • komme til verden
    bli født

farmor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bestemor på farssiden;
fars mor;
til forskjell fra mormor

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Betydning og bruk

3. person entall nøytrum;
Eksempel
  • huset står som det stod;
  • hent bildet og vis det til bestemor;
  • rommet og dets utstrekning

dame

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin domina ‘herskerinne’

Betydning og bruk

  1. voksen kvinne
    Eksempel
    • en gammel dame;
    • en ung dame;
    • mine damer og herrer;
    • holde tale for damene;
    • gjøre lykke hos damene
  2. kvinne av fornem herkomst;
    kvinne med fin oppførsel
    Eksempel
    • opptre som en fin dame;
    • kle seg som en dame;
    • min bestemor var en skikkelig dame
  3. kvinnelig kjæreste
    Eksempel
    • få seg dame;
    • kjøpe gave til dama;
    • hilse på dama til kompisen
  4. spillkort med verdien 12 i kortstokk
    Eksempel
    • hjerter dame
  5. dronning i sjakk
    Eksempel
    • forsvare kongen med dama

amme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra tysk; samme opprinnelse som norrønt amma ‘bestemor’

Betydning og bruk

kvinne som gir bryst til andres barn

Nynorskordboka 19 oppslagsord

godmor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

heidersgjest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som blir særleg heidra i eit lag, eller som ein fest blir halden til ære for
Døme
  • bestemor var heidersgjesten i selskapet

heiderskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som er heiderleg (1);
aktverdig, respektabel person
Døme
  • bestemor var ei heiderskvinne

vyrdsam, vørdsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som syner vyrdnad for noko(n), ærug
    Døme
    • med vyrdsam helsing
    • som adverb:
      • helse vyrdsamt på bestemor

gamlemor

substantiv hokjønn eller ubøyeleg

Tyding og bruk

eldste mor i ein familie;
gammal kone;
Døme
  • du gamlemor;
  • ho gamlemor er sjuk

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sannsynleg, vere nesten sikker på, gå ut frå, meine, tenkje (seg), førestille seg
    Døme
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • eg trur han er svensk;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • eg trur det blir regn;
    • eg trur eg prøvereg vil (jammen) prøve;
    • dette er berre noko du t-r;
    • tru (altfor) godt om ein;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • moro ja, eg skulle da tru detdet skal vere visst;
    • det kan ein da ikkje trudet kan vel ikkje vere tilfellet, kan vel ikkje skje;
    • du må (el. kan) tru ho vart sintdu store min kor sint ho vart;
    • skal tru om han kjem?eg lurer på om han kjem;
    • er det sant, skal tru?jamfør tyd. 5
  2. ha tiltru til, lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • tru ein på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
    • i religiøst mål: (vere viss på at Gud finst og) ha full tillit til Gud og hans nåde (jf òg I truande 1)
      • tru på Gud;
      • ha vanskeleg for å tru
    • (over)late i tillit, fortru (2)
      • tru nokon til å passe husetjamfør trudd
  3. vere overtydd om (at noko finst), ha visse (om)
    Døme
    • tru på ein gudjamfør tyd. 2;
    • tru på ufoar;
    • tru på julenissen
  4. Døme
    • tru seg til ein
  5. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse (forkorting av skal tru, må tru):
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?

Faste uttrykk

  • tru seg
    ha sjølvtillit; våge

farmor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bestemor på farssida;
mor til far;
til skilnad frå mormor

beste 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ho besta

amme 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå tysk; same opphav som norrønt amma ‘bestemor’

Tyding og bruk

kvinne som gjev bryst til barn åt andre