Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

yrke 3

verb

Opphav

norrønt yrkja; jamfør yrke (2

Betydning og bruk

  1. arkaiserende: dikte

yrke 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt yrki ‘arbeid’, i avlydsforhold til II verk

Betydning og bruk

  1. fast lønnet arbeid, livsstilling
    Eksempel
    • lære seg et yrke;
    • utdanne seg i et yrke;
    • være skredder av yrke

norm

substantiv hankjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Betydning og bruk

  1. anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk
    Eksempel
    • etiske normer;
    • normer for høflig opptreden;
    • følge normen;
    • bryte normen;
    • sette opp en norm for skriftspråket
  2. det normale
    Eksempel
    • tjene det som er normen i yrket
  3. i boktrykking: forkortet boktittel nederst på første side av hvert ark

lærling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Lehrling, opprinnelig ‘elev’; jamfør lære (3

Betydning og bruk

person som læres opp i et håndverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgiveren

høystatus, høgstatus

substantiv hankjønn

Opphav

av høy (2

Betydning og bruk

det at noe står høyt i folks omdømme, har høy sosial prestisje
Eksempel
  • yrket har ikke den samme høystatus som før

bankmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har yrket sitt i en bank eller i bankvirksomhet

barbersalong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lokale der en barber driver yrket sitt

yrkesrolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rolle (1, 4) knyttet til yrket