Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

vilt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk substantivisk av vill

Betydning og bruk

  1. særlig kollektivt: dyr som en driver jakt eller fangst på
    Eksempel
    • småvilt, storvilt;
    • det var mye mer vilt i skogen og på fjellet før;
    • en butikk som selger fisk og vilt
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • føle seg som jaget vilt

nedlegge

verb

Betydning og bruk

  1. felle (dyr)
    Eksempel
    • han nedla viltet med et velrettet skudd
  2. utføre, gjøre
    Eksempel
    • nedlegge et stort og fortjenstfullt arbeid for noe
  3. slutte med, innstille
    Eksempel
    • virksomheten skal nedlegges
    • brukt som adjektiv:
      • nedlagte småbruk
  4. Eksempel
    • aktor nedla påstand om fengsel i to år;
    • nedlegge forbud mot noe
  5. brukt som adjektiv: hermetisk (1)
    Eksempel
    • nedlagt ansjos

klappjakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. jakt der viltet blir jaget mot jegerne (for eksempel ved at en klapper med trestykker)
  2. i overført betydning: intens, hensynsløs forfølgelse av personer
    Eksempel
    • nazistene drev klappjakt på jøder

klapper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som applauderer
  2. person som klapper under jakt for å drive fram viltet;
  3. hengslet plate der de to delene kan klappes sammen med en skarp lyd for å markere starten på et film- eller tv-opptak

være 3

verb

Opphav

norrønt viðra; av vær (3

Betydning og bruk

  1. snuse, få teften av
    Eksempel
    • elgen været mot vinden;
    • hunden været viltet
  2. i overført betydning: ane (2, forutse
    Eksempel
    • være sensasjon

støver

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hund som støver opp viltet
  2. Eksempel
    • være en støver til å danse

drivjakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jakt der folk eller hunder driver viltet mot oppstilte jegere;
Eksempel
  • der foregår det hovedsakelig drivjakt på elg