Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

verbal 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av verbal (2

Betydning og bruk

setningsledd som utgjør kjernen i et predikat (2), og som er et tidsbøyd verb (med eventuelle partisipper eller infinitiver)
Eksempel
  • verbalet i setningen

verbal 2

adjektiv

Opphav

av verb og -al (4

Betydning og bruk

  1. som gjelder verbet
    Eksempel
    • det verbale bøyningssystemet
  2. som gjelder det talte eller skrevne ordet;
    uttrykt med ord
    Eksempel
    • verbalt angrep;
    • verbale trusler;
    • veksle mellom sang og verbale innslag
  3. flink til å uttrykke seg;
    talefør
    Eksempel
    • ha verbal evne;
    • han er kjent for å være verbal

verb

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ord’

Betydning og bruk

ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Eksempel
  • ‘skrive’ er et verb;
  • verbets tider;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
    • ‘å holde’ er et durativt verb
  • løst sammensatt verb
    verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
    • 'hete' er et uselvstendig verb

verbalform

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

form et verbal har
Eksempel
  • finitt eller infinitt verbalform

predikat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i logikk: det som utsies om subjektet i et utsagn
  2. i språkvitenskap: setningsdel som rommer et utsagn om subjektet, det vil si verbalet med eventuelle utfyllinger
    Eksempel
    • i ‘mannen forsvant raskt’ er ‘forsvant raskt’ predikat
  3. i språkvitenskap: tidligere betegnelse for verbal (1
  4. tillagt egenskap, nærmere karakteristikk
    Eksempel
    • Jesus gav seg selv et guddommelig predikat

filleristing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • barnet har vært utsatt for filleristing
  2. i overført betydning: kraftig kritikk (1)
    Eksempel
    • verbal filleristing

setningsemne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ytring som en kan utvide til en setning ved å sette inn subjekt eller verbal eller begge deler;
til forskjell fra setningsekvivalent

predikatsdel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: del av helsetning som inneholder predikat (2);
til forskjell fra subjektsdel
Eksempel
  • predikatsdelen inneholder verbal og eventuelle utfyllinger

setningsledd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvert av de grammatiske leddene en setning består eller kan bestå av (subjekt, verbal, objekt osv.)

setningsekvivalent

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ekvivalent (1

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ytring som mangler subjekt og verbal, men som likevel ikke blir regnet som ufullstendig setning;
til forskjell fra setningsemne
Eksempel
  • interjeksjoner kan være setningsekvivalenter