Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

varte

verb

Opphav

fra tysk ‘passe, stelle’; beslektet med var (

Betydning og bruk

servere; stå til tjeneste (for), i uttrykk som

Eksempel

varte opp;
varte opp ved bordet;
varte opp gjestene;
kreve å bli vartet opp sent og tidlig;
varte opp med kaffe og kaker;
laget vartet opp med glimrende spill

skutelsvein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skutilsveinn, av skutill ‘fat’; opphavlig fra latin scutella ‘tallerken’

Betydning og bruk

om norrøne forhold

gutt, tjener som vartet opp ved måltid
hirdmann av høy rang