Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vagge

verb

Opphav

norrønt vaga ‘rugge’; beslektet med veie

Betydning og bruk

bevege seg (langsomt) fra den ene siden til den andre
Eksempel
  • stå og vagge;
  • de satt og vagget fram og tilbake med hodet;
  • vagge langsomt framover;
  • hun vagget på føttene
  • brukt som adjektiv:
    • ha en vaggende gange

vogge 1, vugge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vagga; av vagge

Betydning og bruk

  1. spedbarnsseng med meier som kan rugges
    Eksempel
    • ligge i vogga
  2. i overført betydning: sted der noe begynner
    Eksempel
    • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • fra vogge til grav
    hele livet