Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

væpner

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av væpne

Betydning og bruk

om eldre forhold: ung mann som tok vare på våpen og utstyr for en ridder, riddersvenn
Artikkelside

væpne

verb

Opphav

norrønt væpna; av våpen

Betydning og bruk

  1. utstyre med våpen
    Eksempel
    • være væpnet med pil og bue;
    • væpne seg til strid
  2. i overført betydning:
  3. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en væpnet konflikt;
    • væpnet revolusjon;
    • væpnede vakter

Faste uttrykk

  • væpnet nøytralitet
    nøytralitet som bygger på våpenmakt
  • være væpnet til tennene
    egentlig om ridder i fullt kamputstyr: være svært godt utstyrt eller forberedt
Artikkelside