Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
Eksempel
- sen, tidlig vår;
- om våren;
- i fjor vår;
- til våren;
- lengte etter våren;
- det gikk både vinter og vår – svært lang tid ; se vinter (1)
i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

i vår/våres
våren en er inne i (eller som nylig har vært)
gutten fylte fem år i vår;
vi skal til Italia nå i våres

Artikkelside

i vår/våres

Betydning og bruk

denne våren, sist vår;

Se: vår

Artikkelside

springe fram

Betydning og bruk

stikke ut;

vise seg;

Se: springe

Eksempel

hvitveisen springer fram om våren

Artikkelside

ornitologisk stasjon

Betydning og bruk

institusjon som har til formål å studere fuglelivet, særlig flyttingen om våren og høsten;

Se: ornitologisk

Artikkelside

selje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt selja; beslektet med latin salix ‘vidjepil’

Betydning og bruk

tre eller busk i vierfamilien med avlange blader og med gåsunger om våren;

Salix caprea

Artikkelside

vårpart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form: våren og siste delen av vinteren

Eksempel

utpå vårparten

Artikkelside

våkne, vakne

verb

Opphav

norrønt vakna

Betydning og bruk

bli våken
Eksempel
- våkne tidlig om morgenen;
- våkne ved den minste lyd
- bli fullt bevisst
  våkne av narkosen
begynne å gjøre seg gjeldende;
livne til
Eksempel
- lærelysten våknet i henne;
- nå må folket våkne! – reise seg til handling;
- om våren våkner naturen til nytt liv
- som adjektiv i presens partisipp:
  en våknende interesse for noe;
  en våknende samvittighet

Artikkelside

vente 2

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (

Betydning og bruk

holde seg i ro;
bie (2, drøye (2)
Eksempel
- stå og vente;
- vent og se!
- vent litt!
- bare vent – jeg skal nok greie det!
- vente med å bestemme seg;
- vente på noen;
- den saken får vente;
- vente til alle har kommet;
- store problemer venter på å bli løst
være klar eller ferdig
Eksempel
- middagen venter
- brukt som adjektiv:
  hoppe inn i en ventende bil
regne med (som sannsynlig)
Eksempel
- vente gjester;
- vente barn;
- du kan vente meg klokka sju;
- det var ikke annet å vente;
- vente seg mye av oppholdet;
- såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
- han hadde ikke ventet det svaret

Faste uttrykk

la vente på seg
komme sent
våren lar vente på seg
vente seg
regne med;
gå ut fra
hva er det hun venter seg?

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

være i oppreist stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Eksempel
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme (1
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Eksempel
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Faste uttrykk

som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
- ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
- presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
- gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

bevege seg raskt framover på føttene;
løpe (1)
Eksempel
- springe om kapp;
- springe etter noen;
- springe opp bakkene;
- han springer fra de andre
endre eller flytte seg raskt;
hoppe, sprette
Eksempel
- springe ut av bilen;
- springe over noe;
- prisene sprang i været
- brukt som adjektiv:
  et springende foredrag
fyke, sprette
Eksempel
- øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
- døra sprang opp
åpne seg, folde seg ut
Eksempel
- springe ut i full blomst;
- springe i øynene
eksplodere, sprekke
Eksempel
- brua sprang i lufta;
- båten sprang lekk;
- et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

det springende punkt
kjernen i en sak;
det avgjørende
la bomben springe
avsløre en sensasjonell nyhet
hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
springe fram
stikke ut;
vise seg
hvitveisen springer fram om våren
springe i lufta
eksplodere
springe i øynene
være lett å legge merke til
en løsning som umiddelbart springer i øynene;
språket i romanen springer oss i øynene
springe skoene av seg
skynde seg
springe ut av
ha sitt grunnlag i
mykje av kriminaliteten spring ut av naud

Artikkelside

Side 1 av 9

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

vår 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

i vår/våres

Betydning og bruk

springe fram

Betydning og bruk

Eksempel

ornitologisk stasjon

Betydning og bruk

selje

Opphav

Betydning og bruk

vårpart

Betydning og bruk

Eksempel

våkne, vakne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

vente 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

springe

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vår 1

vente 2

stå 3