Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
156 treff

Bokmålsordboka 156 oppslagsord

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
    Eksempel
    • sen, tidlig vår;
    • om våren;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gikk både vinter og vår – svært lang tid ; se vinter (1)
  2. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)
    • gutten fylte fem år i vår;
    • vi skal til Italia nå i våres
Artikkelside

vår 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt várr

Betydning og bruk

  1. jamfør vi (2;
    som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforh i 1. person flertall:
    Eksempel
    • hunden vår;
    • bilen vår;
    • språket vårt;
    • i våre dager;
    • det er vårt ansvar
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • vi gikk hver til vårt
Artikkelside

våre

verb

Opphav

norrønt vára

Betydning og bruk

Artikkelside

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Betydning og bruk

  1. mindre stykke jord, åker, eng eller skog som er utskiftet eller avgrenset i innmark eller utmark
  2. om eldre forhold: hvert av de stykkene som et jordstykke er delt i;
    jamfør teigblanding
  3. i overført betydning: del, sektor (av arbeid, virksomhet, samfunnsliv)
    Eksempel
    • vi har mye ugjort på vår teig av klimaarbeidet
  4. stykke av eng som en slår på én gang
  5. avgrenset del av avis- eller bokside;
    Eksempel
    • han redigerte sin faste teig på siste side i lokalavisen
Artikkelside

vårlig

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til, har preg av vår
Eksempel
  • vårlig luft, vær;
  • det var vårlig i været;
  • være vårlig kledd
Artikkelside

hjemlig, heimlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som hemmelig

Betydning og bruk

  1. som hører til eller er karakteristisk for hjemstedet eller hjemlandet
    Eksempel
    • vår hjemlige andedam;
    • jeg trives best under hjemlige forhold;
    • snakke sin hjemlige dialekt
  2. som minner om hjemmet eller hjemstedet;
    som får en til å føle seg hjemme;
    hyggelig, hjemmekoselig
    Eksempel
    • lune og hjemlige lokaler;
    • naturen her virker hjemlig
Artikkelside

sterk side

Betydning og bruk

god egenskap;
Se: side, sterk
Eksempel
  • scenografien er en sterk side ved forestillingen;
  • kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre;
    • filmen har en del sterke scener
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen;
    • kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av sivilisere

Betydning og bruk

  1. høyt utviklet samfunns- og kulturform
    Eksempel
    • vår sivilisasjon er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bestemt form entall: den siviliserte verden
    Eksempel
    • bo langt borte fra sivilisasjonen
  3. måte kulturen til et folk, en gruppe eller en periode framstår;
    utviklingstrinn, kulturform
    Eksempel
    • de primitive sivilisasjoner
Artikkelside

ikke til å komme utenom

Betydning og bruk

ikke mulig å unngå;
Se: utenom
Eksempel
  • det er ikke til å komme utenom at klimaendringene er vår største utfordring
Artikkelside