Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

utsending 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å sende ut
    Eksempel
    • utsending av saksdokumenter;
    • stoppe utsendingen av barn som har vært i landet i tre år
  2. radio- eller fjernsynsprogram

utsending 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sendebud, utsendt representant
Eksempel
  • utsendingene til landsmøtet

representere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin, opprinnelig ‘vise seg på ny’

Betydning og bruk

  1. opptre i stedet for;
    være utsending for
    Eksempel
    • representere Norge i utlandet
  2. være tillitsvalgt, oppnevnt eller utsendt representant (1)
    Eksempel
    • han representerer Norge i konkurransen;
    • både kvinner og menn er representert i styret
  3. opptre på vegne av firma, institusjon eller stat
    Eksempel
    • hun representerer kongehuset
  4. gi eller være eksempel på
    Eksempel
    • boka representerer noe nytt

representant

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør representere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • firmaets representant på utstillingen
  2. typisk eller karakteristisk eksempel
    Eksempel
    • en fin representant for norsk ungdom

overføring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i radio og fjernsyn: sending, utsending
    Eksempel
    • overføring av budsjettdebatten i Stortinget
  2. i psykoterapi: det at pasienten overfører på terapeuten følelser som tidligere gjaldt andre, for eksempel foreldrene

pavelig

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller stammer fra paven
Eksempel
  • en pavelig utsending

parlamentær

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle

observatør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. person som holder utkikk
    Eksempel
    • observatøren i en båt
  2. utsending som er til stede ved forhandlinger uten å ta del i dem
    Eksempel
    • politiske observatører i London melder at …

ministerråd 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør råd (3

Betydning og bruk

diplomatisk utsending med rang etter ambassadør i noen ambassader

minister

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘tjener’, av minus ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. medlem av regjering
  2. om eldre forhold: diplomatisk utsending med rang etter ambassadør

Faste uttrykk

  • minister uten portefølje
    statsråd uten eget departement