Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

utryddelse

substantiv hankjønn

utrydding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å utrydde eller bli utryddet
Eksempel
  • flere fuglearter er truet av utryddelse

uvegerlig

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich, av vegre, egentlig ‘som en ikke kan vegre seg mot’

Betydning og bruk

Eksempel
  • utryddelse av visse dyrearter vil uvegerlig forstyrre balansen i naturen

folkedrap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(planlagt) utryddelse av et helt folk;

folkemord

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk genocide

Betydning og bruk

systematisk utryddelse av en folkegruppe

genocid

substantiv intetkjønn

Uttale

genosiˊd

Opphav

av gresk genos ‘slekt, avkom’, beslektet med gen; genus og -cid (1

Betydning og bruk

(planlagt) utryddelse av et helt folk;