Bokmålsordboka
utrydde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utrydde | utrydder | utrydda | har utrydda | utrydd! |
| utryddet | har utryddet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utrydda + substantiv | utrydda + substantiv | den/det utrydda + substantiv | utrydda + substantiv | utryddende |
| utryddet + substantiv | utryddet + substantiv | den/det utryddede + substantiv | utryddede + substantiv | |
| den/det utryddete + substantiv | utryddete + substantiv | |||
Betydning og bruk
få vekk, fjerne fullstendig, tilintetgjøre
Eksempel
- en sykdom som kopper er nå så å si utryddet;
- de forsøkte å utrydde hele folkegruppa;
- jeg håper å få utryddet enhver misforståelse