Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

utkonkurrere

verb

Betydning og bruk

bli bedre enn, vinne over i konkurranse, konkurrere ut

Eksempel

supermarkedene utkonkurrerer småkjøpmennene

gjøre noen rangen stridig

Betydning og bruk

konkurrere om førsteplassen;

måle seg med noen;

utkonkurrere;

Se: rang, stridig

Eksempel

ingen kan gjøre henne rangen stridig

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
militær grad
Eksempel
- en offiser med majors rang;
- gjestene ble plassert etter rang
plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
status, verdi
Eksempel
- ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

av rang
blant de aller beste i sitt slag
en folketaler av rang;
en opplevelse av rang
gjøre noen rangen stridig
konkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere
ingen kan gjøre henne rangen stridig
ha rangen
ha fortrinnsrett
bussene har rangen

underselge

verb

Betydning og bruk

selge til lavere pris enn vanlig for å utkonkurrere noen;

jamfør underby