Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

utferdige

verb

Opphav

fra lavtysk opphavlig ‘sende ut’, jamfør ferdig

Betydning og bruk

lage eller sende ut offisielt dokument, skriv, lov eller lignende;

utstede, skrive ut (1)

Eksempel

utferdige en forskrift;
politiet utferdiget flere forelegg

dispasjør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er autorisert til å utferdige dispasjer