Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

urbefolkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

befolkning som består av ett eller flere urfolk i et område
Eksempel
  • urbefolkningen i Amazonas

verden

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verǫld, av verr ‘mann’ og ǫld ‘tidsalder’, -en opprinnelig bestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. alt som eksisterer i verdensrommet;
    Eksempel
    • kanskje det fins verdener bortenfor vår verden;
    • være redd for at verden skal gå under
  2. jordkloden som tilholdssted for mennesker, dyr og planter
    Eksempel
    • fra alle kanter av verden;
    • folk fra hele verden;
    • alle land i verden;
    • være den beste i verden;
    • komme seg fram her i verden;
    • den vestlige verden;
    • den store, vide verden
    • brukt i genitiv, også i formen verdsens:
      • til ingen verdens nytte;
      • ingen verdsens ting
  3. alle mennesker sett som en enhet;
    Eksempel
    • en hel verden i sorg;
    • hele verden ønsker fred
  4. område utenfor hjemstedet, for eksempel i andre land eller verdensdeler
    Eksempel
    • reise ut i verden;
    • den store, vide verden
  5. fellesskap innenfor visse felt
    Eksempel
    • den akademiske verdenen;
    • i kunstens verden
  6. samfunn av dyr eller vekster
    Eksempel
    • bienes verden;
    • lære seg blomstenes verden
  7. tilværelse av fysisk eller psykisk art
    Eksempel
    • leve i to ulike verdener;
    • som å komme til en annen verden;
    • utlevere sin indre verden
  8. tenkt område;
    konstruert tilværelse
    Eksempel
    • drømmenes verden;
    • leve i sin egen verden
  9. brukt i utrop for å uttrykke undring
    Eksempel
    • du verden!
    • hva i all verden er det du gjør?
  10. stor mengde
    Eksempel
    • en verden av muligheter

Faste uttrykk

  • aldri i verden
    ikke for noen pris
    • selge gården – aldri i verden!
  • av en annen verden
    utenom det vanlige
    • ha en scenisk utstråling av en annen verden
  • bringe/få ut av verden
    bli ferdig med;
    fjerne
    • vi må få denne saken ut av verden;
    • han har brakt tvisten ut av verden
  • den fjerde verden
    (rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer
  • den gamle verden
    fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
    til forskjell fra den nye verden
  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • den tredje verden
  • for alt i verden
    for noen pris
    • jeg gjør det ikke for alt i verden
  • forlate verden
  • før i verden
    på et tidligere tidspunkt;
    i gamle dager;
    før i tiden
  • i all verdens rike
    brukt forsterkende
    • hva i all verdens rike driver dere med?
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • trekke seg tilbake fra verden
    søke ensomhet
    • hun trakk seg tilbake fra verden og viet seg til de store spørsmål
  • utakk er verdens lønn
    du får ingen takk for det gode du gjør
  • verden er ikke stor
    sagt når noen uventet møter hverandre
  • verden står ikke til påske
    brukt spøkefullt om at en er overrasket
    • vant laget en kamp? Verden står ikke til påske, altså!
    • dette hadde jeg ikke ventet, nå står ikke verden til påske!
  • verden vil bedras
    menneskene er godtroende og lette å narre
  • verdens navle
    viktig og sentralt sted
    • han tror hjembygda er verdens navle
  • verdens undergang
    • det at verden, jorda og menneskeheten blir utslettet
      • spå verdens undergang;
      • tror du på verdens undergang?
    • brukt for å overdrive de negative virkningene av en omstendighet
      • et lite skrubbsår er ikke verdens undergang;
      • men det er vel ikke verdens undergang om vi kommer litt for sent?

den fjerde verden

Betydning og bruk

(rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer;
Sjå: verden

urfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

folkegruppe som er etterkommere av dem som bodde i et visst område før det ble kolonisert eller på annen måte politisk dominert av andre folkegrupper;
jamfør urbefolkning
Eksempel
  • samene er det eneste urfolket i Norge;
  • representanter for alle urfolkene i Brasil