Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

undersått

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘en som sitter under’

Betydning og bruk

  1. mest om eldre forhold: innbygger i et rike, underordnet en hersker
  2. Eksempel
    • mine slitne undersåtter

vasall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; opphavlig keltisk

Betydning og bruk

  1. i middelalderen: person som hadde jord i len av en konge eller lensherre med plikt til å yte administrativ eller militær tjeneste