Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

uforstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør forstand

Betydning og bruk

manglende kunnskap eller skjønn;
tankeløshet, dumhet
Eksempel
  • møte mye uforstand;
  • gjøre noe av ren uforstand

i sin visdom

Betydning og bruk

brukt ironisk for å uttrykke at noen har handlet med uforstand;
Se: visdom
Eksempel
  • i sin visdom har regjeringen fastsatt dette

visdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vísdómr

Betydning og bruk

  1. det å være vis (2, 1);
    stor klokskap og innsikt
    Eksempel
    • gå fram i alder og visdom;
    • dømme i saken med stor visdom
  2. noe som vitner om klokskap
    Eksempel
    • visdommen i eldgamle tradisjoner

Faste uttrykk

  • i sin visdom
    brukt ironisk for å uttrykke at noen har handlet med uforstand
    • i sin visdom har regjeringen fastsatt dette

vanvidd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vanvit

Betydning og bruk

  1. urolig og nervøs sinnstilstand
    Eksempel
    • du driver meg til vanvidd
  2. Eksempel
    • dette er vanvidd!

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig

åger

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra dansk; norrønt okr

Betydning og bruk

(det å ta) for høy rente eller betaling;
det å utnytte en annens nød, uforstand eller avhengighet til å oppnå fordeler som står i åpenbart misforhold til motytelsen
Eksempel
  • drive åger

dårskap

substantiv hankjønn

Opphav

av dåre (1

Betydning og bruk

tåpelig gjerning;
Eksempel
  • unngjelde for sin dårskap;
  • ungdommens dårskap

satire

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘blandingsrett’, av satur ‘mett, full’

Betydning og bruk

  1. vittig spott;
    latterliggjøring
  2. diktverk som håner og latterliggjør menneskelig uforstand

uvett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. grov tankeløshet, uforstand
    Eksempel
    • uhellet skyldes rent uvett
  2. bevisstløs tilstand
    Eksempel
    • falle i uvett