Bokmålsordboka
uvett
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et uvett | uvettet | uvett | uvettauvettene |
Betydning og bruk
- grov tankeløshet, uforstand
Eksempel
- uhellet skyldes rent uvett
- bevisstløs tilstand
Eksempel
- falle i uvett