Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

turner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver turn

turne 2

verb

Opphav

fra tysk omdannet av turnere

Betydning og bruk

være med i turn;
drive gymnastikk
delta i turn som konkurranseidrett
Eksempel
- turne i NM

turnere

verb

Opphav

beslektet med tur ( og turnus

Betydning og bruk

delta i turnering
dra på turné
Eksempel
- artistene turnerer Vestlandet
vende eller svare på en replikk på en viss elegant, snedig måte
Eksempel
- turnere replikker med stort vidd
snu på eller mestre elegant
Eksempel
- turnere situasjonen