Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

tukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tykt femininum; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde (streng) tukt
  2. streng oppdragelse, (korporlig) straff
  3. Eksempel
    • bringe følelser inn under kunstnerisk tukt
  4. mest spøkefullt: anstendighet, sømmelighet

Faste uttrykk

  • ikke ta tukt
    blir ikke bedre av å bli straffet
  • leve i tukt og ære
    leve et ærbart liv, jamfør utukt
  • med tukt å melde
    ærlig talt

tukte

verb

Opphav

norrønt tykta; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. oppdra strengt;
    straffe (korporlig)
    Eksempel
    • den som elsker sin sønn, tukter ham tidligOrdsp 13,24
  2. i overført betydning: vinne over
    Eksempel
    • det norske fotballaget ble tuktet av det svenske

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Betydning og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg en felles ledelse;
    det å holde orden;
    Eksempel
    • vise disiplin;
    • holde disiplin i klassen
  2. felt innenfor et fagområde eller en sport;
    jamfør gren (1, 4)
    Eksempel
    • geometri er en matematisk disiplin;
    • ta VM-gull i to forskjellige disipliner i roing

kuste

verb

Betydning og bruk

holde under tukt, disiplinere

kustus, kust

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

disiplin (1), skikk, tukt
Eksempel
  • holde streng kustus;
  • ha kustus på barna

leve i tukt og ære

Betydning og bruk

leve et ærbart liv, jamfør utukt;
Se: tukt

ikke ta tukt

Betydning og bruk

blir ikke bedre av å bli straffet;
Se: tukt

med tukt å melde

Betydning og bruk

ærlig talt;
Se: tukt

dressur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk dresser; av dressere

Betydning og bruk

tukt, særlig: opplæring av hest til ridning;
det å dressere eller dresseres
Eksempel
  • dressur av hunder og hester;
  • komme under dressur