Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þúfa

Betydning og bruk

  1. rund, liten forhøyning i skogbunn, myr eller lignende
    Eksempel
    • hoppe tørrskodd fra tue til tue i myra;
    • liten tue kan velte stort lasssmåting kan gjøre stor skade

Faste uttrykk

  • sitte trygt på sin tue
    ha sitt på det tørre

finnskjegg

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

beslektet med finne (3 , opprinnelig ‘noe spisst’

Betydning og bruk

flerårig gress med stive, trådtynne blader som vokser i tuer;
Nardus stricta

hundegras, hundegress

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

flerårig, bladrik gressplante som vokser i tette tuer;
Dactylis glomerata

tuete, tuet

adjektiv

Betydning og bruk

som er full av tuer
Eksempel
  • bakken var ujevn og tuete

bøffelgress, bøffelgras

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

småvokst præriegress som lager tette tuer eller matter;
Buchloë dactyloides