Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

tonem

substantiv intetkjønn

Opphav

etter mønster av fonem, morfem

Betydning og bruk

tonegang som er karakteristisk for de fleste norske og svenske dialekter, og som skiller ellers likelydende ord fra hverandre
Eksempel
  • ‘loven’ blir uttalt med tonem 1 og ‘låven’ med tonem 2

tonelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb:
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb:
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv:
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt/tostavelses tonelag
    intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
    tonem 2;
    til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene

trykkaksent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

framheving av stavelse ved trykk (4, 4) og ikke ved tonem;
jamfør aksent (1)

enkelt/enstavelses tonelag

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘like’;
til forskjell fra dobbelt/tostavelses tonelag;
Sjå: enkel, tonelag

dobbelt/tostavelses tonelag

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag;

-em

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk og nylatin

Betydning og bruk

etterledd i ord for minste byggekloss i ord som gjelder språklig analyse, der førsteleddet angir hvilken del av språket det gjelder;
for eksempel fonem, morfem og tonem

cirkumfleks, sirkumfleks

substantiv hankjønn

Uttale

sirkumflekˊs

Opphav

av latin (accentus) cirkumflexus ‘ombøyd (aksent)'

Betydning og bruk

  1. diakritisk tegn (^) som angir at en lyd er falt bort, for eksempel i fôr, for eldre foder;
  2. i språkvitenskap: særskilt (oftest langtrukket eller modulert) tonem i en stavelse, særlig i ord som har hatt vokalbortfall, for eksempel kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialekter

aksent

substantiv hankjønn

Uttale

aksenˊt eller  aksanˊg

Opphav

av latin accentus ‘sang til (ordene)'

Betydning og bruk

  1. framheving av stavelse ved trykk eller tonehøyde;
    Eksempel
    • de fleste norske ord har aksenten på første stavelse
  2. i musikk: framheving av en enkelt tone eller akkord
  3. diakritisk tegn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Eksempel
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale et fremmedspråk på;
    Eksempel
    • snakke engelsk med norsk aksent;
    • ha utenlandsk aksent