Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

tingest

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av lavtysk dinges, av ding ‘ting’

Betydning og bruk

(liten) ting, dings

skaberakk

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk fra tyrkisk

Betydning og bruk

  1. sidt, utsmykket hestedekken
  2. stygg tingest, monstrum
    Eksempel
    • senga var et forferdelig skaberakk

dings

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Dings, genitiv av Ding ‘ting’; av dingle

Betydning og bruk

liten ting som en ikke kan eller ikke bryr seg om å nevne med sitt egentlige navn;
Eksempel
  • hva slags dings er det?