Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

testamentere

verb

Opphav

av middelalderlatin testamentare; av testament

Betydning og bruk

gi som arv ved testament (1)
Eksempel
  • testamentere sin formue til noen

testament, testamente 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt testament; fra latin testamentum, av testari ‘bevitne’

Betydning og bruk

  1. skriftlig erklæring der en bestemmer hva som skal skje med det en etterlater seg
    Eksempel
    • skrive testament;
    • tilgodese noen i testamentet sitt
  2. i overført betydning: det en etterlater seg av tanker og meninger
    Eksempel
    • hans politiske testament

testamente 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk diatheke ‘pakt’; samme opprinnelse som testament

Betydning og bruk

hver av de to delene av Bibelen
Eksempel
  • Det gamle og Det nye testamentet

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Betydning og bruk

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
  3. i jus: offisiell stadfestelse
    Eksempel
    • konfirmasjon av testamenter

Faste uttrykk