Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

teologi

substantiv hankjønn

Opphav

se -logi

Betydning og bruk

særlig om kristendommen: vitenskapen om læren og opprinnelsen til en religion
Eksempel
  • studere teologi;
  • kristen, islamsk teologi

pastoralteologi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

praktisk teologi i forbindelse med sjelesorg

imam

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk ‘leder’

Betydning og bruk

  1. person som leder fellesbønnen i en moské
  2. i sjiittisk teologi: islams øverste leder
  3. i islams første tid: framstående islamsk teolog
  4. overhode i islamsk stat

modernisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk som blant annet ved å eksperimentere med formen legger vinn på å være i pakt med det aller nyeste i tiden
  2. liberal katolsk teologi

liberal

adjektiv

Opphav

fra latin , av liber ‘fri’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en liberal lov;
    • de har et liberalt syn på hasj
  2. som er tilhenger av politisk eller økonomisk liberalisme (2)
    Eksempel
    • et liberalt parti;
    • et liberalt demokrati

Faste uttrykk

  • liberal teologi
    protestantisk teologisk retning på 1800- og 1900-tallet som stilte seg kritisk til kirkens lære og ville gjøre kristendommen akseptabel for moderne mennesker

luthersk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Martin Luther og lutherdommen;
Eksempel
  • luthersk teologi;
  • luthersk lære

homiletikk

substantiv hankjønn

Opphav

av homilie

Betydning og bruk

lære om den kristne preken som del av den praktiske teologi

limbo 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin limbus ‘kant’

Betydning og bruk

  1. i teologi: oppholdssted for avdøde som uforskyldt er forhindret i å komme til himmelen;
    mellomtilstand
  2. tom, passiv, usikker (og gledeløs) tilstand
    Eksempel
    • et følelsesmessig limbo;
    • i politisk limbo etter valget

lekmannsforkynnelse, legmannsforkynnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forkynnelse (2) av en som ikke har studert teologi

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin casus ‘forhold, tilfelle’

Betydning og bruk

  1. beskrivelse av ett eller flere enkelttilfeller av en sykdom
    Eksempel
    • kasuistikkene gjennomgås regelmessig ved sykehuset
  2. i etikk og teologi: det å anvende allmenne moralprinsipper på de enkelte konkrete tilfeller
  3. spissfindig resonnement;
    Eksempel
    • han ble overbevist av sin egen kasuistikk