Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

svinge 1

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

sjelden: svinge (2
Eksempel
  • han svang seg over gjerdet;
  • de svang seg i salen;
  • fuglen svang seg mot himmelen

svinge 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • svinge en lue i lufta;
    • svinge (med) hatten;
    • svinge øksa;
    • svinge armene
    • slenge (1
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet;
      • svinge seg opp til velstand
  2. Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • svinge båten rundt;
    • svinge på rattet;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen
  3. bevege seg i bue
    Eksempel
    • pendelen svinger
    • veksle, variere
      • prisene svingte sterkt;
      • svinge mellom håp og fortvilelse;
      • folkemeningen svinger igjenslår om
  4. i presens partisipp, brukt i ed:
    Eksempel
    • ha deg ut, for svarte svingende!
  5. danse, spille eller synge swing
  6. ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
    Eksempel
    • musikken svinget til tider riktig bra;
    • få det til å svinge
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • svingende og friskt pianospill

parallellstag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stag på kjøretøy som binder sammen parallelle hjul og får dem til å svinge sammen

kutte svinger

Betydning og bruk

Sjå: kutte
  1. svinge så skarpt at en kommer over i innersvingene
  2. ta snarveier for å oppnå noe

kroke seg

Betydning og bruk

Sjå: kroke
  1. bøye seg
    Eksempel
    • kroke seg sammen
  2. svinge seg
    Eksempel
    • elva kroket seg fram

magnetisk pol

Betydning og bruk

sted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt;
Sjå: magnetisk

slå hjul

Betydning og bruk

svinge kroppen sidelengs helt rundt med mellomlanding på hendene slik at beina beskriver en sirkel i lufta;
Sjå: hjul

yttersving

substantiv hankjønn

Opphav

av ytter-

Betydning og bruk

ytterste og videste sving langs veikant eller på idrettsbane;
til forskjell fra innersving

Faste uttrykk

  • ta yttersvingen
    svinge i den ytterste kanten av veien eller banen

vippeport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

port som en kan åpne ved å svinge den opp i horisontal stilling
Eksempel
  • garasje med vippeport

utsving

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å svinge ut, særlig fra midtlinje