Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

supinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin supinatus ‘tilbakebøyd’

Betydning og bruk

det å vri fot eller hånd utover;

jamfør supinere (1);

motsatt pronasjon

pronasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pronus ‘som heller forover’

Betydning og bruk

det å pronere, innovervridning av fot eller hånd;

motsatt supinasjon