Bokmålsordboka
supinere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å supinere | supinerer | supinerte | har supinert | supiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| supinert + substantiv | supinert + substantiv | den/det supinerte + substantiv | supinerte + substantiv | supinerende |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
- vri fot eller hånd utover
- lande på utsiden av foten når en løper