Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

styrte

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som sturte

Betydning og bruk

rase, strømme, falle (ned)
Eksempel
- elva styrtet utfor stupet;
- skiløperne styrtet utfor en skrent;
- passasjerfly styrtet;
- styrte ned;
- tårnet styrtet sammen
støte, kaste ned
Eksempel
- styrte noen i avgrunnen
- felle (3
  styrte regjeringen
- kaste (2
  styrte en i ulykke;
  styrte seg ut i dristige spekulasjoner
fare (2, storme
Eksempel
- styrte på dør

Faste uttrykk

styrte om
falle om

styrt

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

sterk, plutselig strøm, sprut
Eksempel
- båten fikk en styrt innover ripa
- dusj
  ta en kald styrt
det å styrte (1), nedstyrting
Eksempel
- flystyrt