Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
stuper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som driver med (konkurranse)stuping
Artikkelside
stupe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stúpa
‘stå i været’
Betydning og bruk
kaste, styrte (seg)
Eksempel
kaste klærne og
stupe
(seg) i sjøen
;
stupe
fra timeteren
;
stupe
kråke
;
hauken
stuper
(seg) rett ned på byttet
;
jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
falle framover
Eksempel
stupe
så lang en er
falle om, segne
drive på til en
stuper
falle, synke bratt
Eksempel
fjellet stupte rett i sjøen
Faste uttrykk
stupe uti
også: handle uten å tenke seg om
Artikkelside