Bokmålsordboka
stuper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stuper | stuperen | stupere | stuperne |
Betydning og bruk
person som konkurrerer i stuping
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stuper | stuperen | stupere | stuperne |