Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

verb

substantiv hankjønn

stripˊtis

fra engelsk, av strip ‘kle av’ og tease ‘erte’

underholdning der personen som opptrer kler av seg plagg for plagg til danselignende bevegelser

substantiv hunkjønn eller hankjønn

beslektet med norrønt strípaðr, stripóttr, stríprendr ‘stripete’ og strip ‘stripete tøy’

smalt belte eller bånd som skiller seg ut i farge eller mønster;
(tykk) strek
Eksempel
- en genser med blå striper;
- båten laget en stripe i vannet;
- en stripe blå himmel
- - blodstripe
  - fartsstripe
  - kjølstripe
  - kondensstripe
avlangt felt (som forekommer naturlig eller er anlagt)
Eksempel
- eiendommen var bare en smal stripe langs stranda
- - flystripe
  - kyststripe
  - landstripe
  - landingsstripe
avlangt felt med en episode i en tegneserie
Eksempel
- lese dagens stripe i avisen