Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stoisisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofskole i antikken som blant annet hevdet at dyden og dermed lykken bare kan nås gjennom fullkommen selvbeherskelse og sinnsro

stoiker

substantiv hankjønn

Opphav

se stoisk; uttale sto-i-

Betydning og bruk

  1. tilhenger av stoisisme (1)
  2. person med stor selvbeherskelse og urokkelig sinnsro