Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stein 2, sten

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; dansk sten

Betydning og bruk

edelt (fargerikt) mineral (brukt i smykker);
smykkestein
Eksempel
- edle steiner
i steinfrukt: hardt lag med frø (1, 1) inni
- - plommestein
  - sviskestein
hardt frø (1, 1) i bær
Eksempel
- rosiner, druer uten steiner
med. lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler
- - nyrestein
  - gallestein
testikkel

selvstendig, sjølstendig

adjektiv

Uttale

også -stenˊdig

Opphav

etter tysk selbständig, egentlig ‘som står, består for seg selv’

Betydning og bruk

som tenker og handler uten å rette seg etter andre, som selv bestemmer, fri, uavhengig
Eksempel
- en selvstendig stat, institusjon;
- tenke selvstendig;
- en selvstendig natur, opptreden, oppfatning;
- en selvstendig løsning av et problem
original (2
Eksempel
- stå fram som en selvstendig forfatter
som driver på egen hånd, for egen regning
Eksempel
- en selvstendig næringsdrivende, håndverker