Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

stempel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stampe (3

Betydning og bruk

  1. (merke, avtrykk etter) redskap, verktøy med mønster, bokstaver eller lignende
    Eksempel
    • et stempel med firmaets navn;
    • poststempel, gummistempel;
    • en mynt med kongens stempel;
    • det var stempel på frimerket
    • flekk, plett (1
      • få stempelet på seg – som uhederlig eller lignende
    • preg
      • sette sitt personlige stempel på noe
  2. verktøy til å stanse ut hull og lignende med
  3. maskindel som går fram og tilbake i en sylinder
Artikkelside

brennemerke 2

verb

Opphav

jamfør merke (2

Betydning og bruk

  1. sette brennemerke (1 på;
    Eksempel
    • han ble slått, sparket og brennemerket med sigaretter;
    • under slaveriet ble slaver brennemerket
  2. i overført betydning: sette vanærende stempel på noens navn eller rykte;
    Eksempel
    • bli brennemerket for livet;
    • holdninger som brennemerket en hel minoritet
Artikkelside

innsegl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt innsigli; av latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  2. om eldre forhold: segl (1 (på dokument og lignende);
Artikkelside

kryne

verb

Opphav

norrønt krýna

Betydning og bruk

  2. justere (en vekt) og sette kronens (1 stempel på
Artikkelside

kjøttstempel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stempel (1) til å stemple kontrollert kjøtt (2) med
Artikkelside

gummistempel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stempel (1) med speilvendt tekst, tegn eller merke på stempelplate av gummi
Artikkelside

poststempel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stempel med dato og navn på poststed som trykkes på en postsending
Artikkelside

medaljør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør medalje

Betydning og bruk

  1. person som lager stempel til å prege medaljer med
Artikkelside

mansjett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , diminutiv av manche ‘erme’; av latin manus ‘hand’

Betydning og bruk

  1. bred linning nederst på et erme
  2. krage på lysestake eller stempel;
    jamfør lysmansjett

Faste uttrykk

  • støte noen på mansjettene
    fornærme noen
Artikkelside

imprimatur

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , opprinnelig ‘kan trykkes’

Betydning og bruk

om eldre forhold: stempel eller påtegning med tillatelse fra sensor (1, 1) til at et skrift kan trykkes
Artikkelside
Side 1 av 3