Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

stedfortreder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som trer i stedet for en annen, vikar
Artikkelside

løytnant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk lieutenant, opprinnelig ‘stedfortreder’

Betydning og bruk

offiser med grad mellom fenrik og kaptein (1) i Hæren og Luftforsvaret eller mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret
Artikkelside

i egen person

Betydning og bruk

selv, uten stedfortreder;
Se: person
Artikkelside

assisterende direktør

Betydning og bruk

stillingstittel for person som er stedfortreder for direktøren;
nestleder i en virksomhet;
Artikkelside

husmorvikar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: stedfortreder for husmor eller husfar som på grunn av sykdom ikke kan utføre det nødvendige hus- og omsorgsarbeidet hjemme
Artikkelside

vise-

prefiks

Opphav

latin vice, ablativ av vicis ‘forandring, ombytte’, beslektet med vikar

Betydning og bruk

om person som er stedfortreder for eller nærmest underordnet en annen: vara-, nest-, under-
Artikkelside

suppleant

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; av supplere

Betydning og bruk

Artikkelside

substitutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som substitutt (2

Betydning og bruk

Artikkelside

stuntmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som er stedfortreder for en filmskuespiller i farlige scener;
person som opptrer med farlige vågestykker
Artikkelside

stattholder

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘stedfortreder’

Betydning og bruk

om eldre forhold: stedfortreder for statssjef eller sentralregjering i en provins eller et land
Artikkelside
Side 1 av 2