Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ste 2, stede 2

verb

Opphav

norrønt steðja ‘få til å stå’, formen påvirket av lavtysk; samme opprinnelse som stede (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ste seg som gårdsgutt