Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

stander

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. oppstående stang eller stake
  2. vertikalt borehull
  3. trekantet signalflagg
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av foreldet stande ‘stå’

Betydning og bruk

  1. det å stå (i bestemt stilling)
    Eksempel
    • hunden fikk stand (på ryper)
    • i sammensetninger:
      • barometerstand, oljestand, vannstand
    • også i sammensetninger som:
      • anstand, avstand, motstand, påstand
  2. Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • være i god, dårlig stand;
    • være ute av stand til – ikke makte
    • livsvilkår, stilling
      • leve i ugift stand
    • i sammensetninger:
      • ektestand, ungkarsstand
    • sosial rang
      • i hans stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • holde stand
    stå fast, greie påkjenningen
  • sette, gjøre i stand
    reparere, få i orden
  • stelle i stand
    lage til
  • være i stand til
    makte, greie
Artikkelside

stand 3

substantiv hankjønn

Uttale

også stænd

Opphav

engelsk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

utstillings- og informasjonsplass
Eksempel
  • firmaet hadde egen stand på utstillingen;
  • foreningen har stander der medlemmer deler ut informasjonsmateriell
Artikkelside

ligger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. brukt som etterledd i sammensetninger: person som ligger
  2. noe som ligger i ro, for eksempel en stein eller en bjelke
  3. vannrett borehull;
    til forskjell fra stander (2)
Artikkelside