Avansert søk

57 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

språklyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver enkelt lyd som inngår i lydverket i et språk;
fon;
jamfør fonem

oral språklyd

Betydning og bruk

språklyd som dannes ved at luftstrømmen bare passerer gjennom munnen;
Se: oral

stemme 2

verb

Opphav

av stemme (1

Betydning og bruk

  1. avgi stemme (1, 3) ved valg eller avstemming
    Eksempel
    • stemme på et politisk parti;
    • stemme med de borgerlige;
    • stemme for et forslag
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Eksempel
    • stemme gitaren;
    • stemme et piano
  3. bringe i en viss sinnsstemning
    Eksempel
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • være vennlig stemt
  4. være i samsvar med noe;
    være riktig
    Eksempel
    • det du sier, stemmer ikke;
    • regnestykket ditt stemmer;
    • målene stemmer ikke
  5. uttale en språklyd med svingende stemmebånd
    • brukt som adjektiv:
      • ‘b’, ‘d’, ‘g’ er stemte lyder, ‘p’, ‘t’, ‘k’ ustemte

Faste uttrykk

  • stemme i
    sette i med (å synge eller spille)
  • stemme ut
    utelukke fra videre deltakelse
  • være stemt for
    foretrekke

oral

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin os ‘munn’

Betydning og bruk

som gjelder munnen

Faste uttrykk

  • oral språklyd
    språklyd som dannes ved at luftstrømmen bare passerer gjennom munnen

lyd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

Betydning og bruk

  1. vibrasjoner som påvirker høreorganene;
    Eksempel
    • en raslende lyd;
    • høre lyden av stemmer;
    • fly som går fortere enn lyden;
    • han fikk ikke fram en lyd
  2. anledning til å bli hørt;
  3. Eksempel
    • stemte og ustemte lyder

Faste uttrykk

  • gi lyd
    si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
  • gi lyd fra seg
    la høre fra seg
    • de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får en annen lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig;
    gjøre kuvending
  • slå til lyd for
    • banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
    • prøve å vekke interesse for noe;
      gjøre framlegg om noe

klang

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

  1. tone eller tonende lyd;
    Eksempel
    • det var fin klang i instrumentet;
    • vi hørte klang fra bjeller;
    • en sangstemme med lys klang
  2. lydinntrykk av språklyd
    Eksempel
    • vokaler med lys klang

Faste uttrykk

  • ha dårlig klang
    gi negative assosiasjoner
  • ha god klang
    gi positive assosiasjoner
    • navnet har en god klang

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Betydning og bruk

  1. skrifttegn for en språklyd
    Eksempel
    • bokstaven e;
    • regne med bokstaver for de ukjente tallstørrelsene
  2. snevreste betydning
    Eksempel
    • lovens bokstav;
    • tolke paragrafen etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;
    til forskjell fra stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
    til forskjell fra liten bokstav

aspirere

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

fra latin ‘puste til noe’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ånde’

Betydning og bruk

  1. strebe (etter), ha ambisjoner om, være kandidat til
    Eksempel
    • aspirerende forfatter;
    • å aspirere mot det profesjonelle
  2. uttale en språklyd med en tydelig pustelyd
    Eksempel
    • p, t og k er aspirerte lyder i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    sikte mot, ønske seg, være kandidat til
    • aspirere til en stilling i administrasjonen

artikulere

verb

Uttale

artikuleˊre

Opphav

av latin articulare opprinnelig ‘dele opp i ledd’; beslektet med artikkel

Betydning og bruk

forme, uttale en språklyd
Eksempel
  • hallomannen artikulerer tydelig

Faste uttrykk

  • artikulere seg
    gi uttrykk for det en mener, formulere seg

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’, av vox ‘stemme’

Betydning og bruk

stemt språklyd som en lager med artikulasjonsorganene når en lar luft strømme mer eller mindre fritt ut gjennom munnen;
til forskjell fra konsonant
Eksempel
  • vokalene våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • lave eller høye vokaler;
  • korte eller lange vokaler