Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

spole 2

verb

Betydning og bruk

  1. vinde opp på spole (1, 1)
    Eksempel
    • spole garn
  2. kjøre et magnetbånd, en film eller lignende raskt fram eller tilbake mellom to spoler
    Eksempel
    • spole filmen tilbake

spole 1

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘tynt, kløyvd trestykke’

Betydning og bruk

  1. hylse til å vikle noe opp på eller som noe er viklet opp på, for eksempel tråd, garn, film, lydbånd
    Eksempel
    • fiskesnøret raste ut fra spolen;
    • vikle filmen inn i spolen
  2. isolert ledning viklet opp på en sylindrisk kjerne, og som det går elektrisk strøm gjennom
    Eksempel
    • spolen i en transformator

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vikle tråden på snella;
    • vikle noe inn i, ut av et papir;
    • vikle en spole;
    • tømmen viklet seg sammen
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • vikle seg inn i selvmotsigelser

vinsjtrommel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trommel (1) til å hale inn og spole opp tau eller vaier med;

undertråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tråd som kommer fra en spole nede i symaskinen;
til forskjell fra overtråd

spolorm

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør spole (1

Betydning og bruk

rundorm av slekta Ascaris med hvit, spoleformet kropp

vinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vinde (2

Betydning og bruk

(omgang av) tråd, tau eller lignende som er vundet om noe
Eksempel
  • vinding på en spole;
  • hjernevindinger

bobin

substantiv hankjønn

Uttale

båbiˊn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

elektromagnet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjerne av jern (1) som blir magnetisk av en omviklet strømførende spole

induktans

substantiv hankjønn

Opphav

av latin inductus, av inducere ‘føre inn’

Betydning og bruk

i fysikk: motstand som en spole eller ledning gjør mot endring i strømkretsen