Bokmålsordboka
spole 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spole | spoler | spolet | har spolet | spol! |
| spolte | har spolt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spolet + substantiv | spolet + substantiv | den/det spolede + substantiv | spolede + substantiv | spolende |
| den/det spolete + substantiv | spolete + substantiv | |||
| spolt + substantiv | spolt + substantiv | den/det spolte + substantiv | spolte + substantiv | |
Betydning og bruk
- vinde opp på spole (1, 1)
Eksempel
- spole garn
- kjøre et magnetbånd, en film eller lignende raskt fram eller tilbake mellom to spoler
Eksempel
- spole filmen tilbake