Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

splittelse

substantiv hankjønn

Opphav

av splitte

Betydning og bruk

splittet tilstand;
innbyrdes uenighet
Eksempel
  • splittelsen har ødelagt partiet fullstendig

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dele med fysisk kraft;
    kløyve, spalte;
    skille
    Eksempel
    • treet ble splittet i to av lynet
    • brukt som adjektiv:
      • ha i den splittede vaniljestangen
  2. få til å dele seg opp;
    Eksempel
    • politiet splittet demonstrantene
  3. forårsake splittelse;
    jamfør splittende
    Eksempel
    • konflikten splittet arbeiderbevegelsen
    • brukt som adjektiv:
      • et splittet folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetningsfylt
    Eksempel
    • et splittet sinn;
    • splittede følelser

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekke motstandere ved å gjøre dem innbyrdes uenige

kløyve, kløve

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’

økumenikk

substantiv hankjønn

Opphav

av økumene

Betydning og bruk

  1. arbeid for mellomkirkelig forståelse, samarbeid og kirkens enhet
  2. teologisk disiplin som særlig befatter seg med kirkens enhet og splittelse

splitting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å splitte
    Eksempel
    • splitting av atomer;
    • splittingen av rederiet
  2. splittet tilstand;
    innbyrdes uenighet;

splid

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • splid;
  • vekke splid;
  • det er splid i partiet

spalting, spaltning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å spalte
  2. det at noen eller noe er spaltet;
    splittet tilstand;
    Eksempel
    • partiet var spaltet i ulike fraksjoner

skisma

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘kløft, uenighet’

Betydning og bruk

splittelse, atskillelse, særlig innenfor et kirkesamfunn