Avansert søk

93 treff

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

spesiell

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra fransk special; av latin species ‘slag’

Betydning og bruk

særskilt, bestemt, særegen
Eksempel
  • en spesiell anledning;
  • ha en spesiell form for humor;
  • ha spesielle anlegg for noe;
  • boka er for spesiell til å vekke allmenn interesse;
  • han er noe spesiell
  • brukt som adverb:
    • spesielt vil jeg understreke hva som må gjøres

særhensyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spesielt eller særlig hensyn (1)
Eksempel
  • en kan ikke ta særhensyn til enkelte grupper

særlov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov (1, 1) som gjelder et spesielt forhold

romvær

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk space weather

Betydning og bruk

i fysikk: tilstand i solsystemet som gjelder solstormer, solvind og andre kortvarige værforhold
Eksempel
  • årsaken til uvanlig mye nordlys er et helt spesielt romvær

eksklusiv 1

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin opprinnelig ‘som andre er utelukket fra’

Betydning og bruk

  1. som er forbeholdt noen utvalgte
    Eksempel
    • et eksklusivt tilbud;
    • et eksklusivt intervju;
    • sitte på eksklusiv informasjon om selskapet;
    • et eksklusivt forhåndssalg for medlemmene av klubben
  2. som er av spesielt høy kvalitet;
    Eksempel
    • drikke eksklusiv kaffe;
    • bo i et eksklusivt villastrøk

stille 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stille (5

Betydning og bruk

i norsk folkemusikk: måte å stemme en fele på
Eksempel
  • slåtten går på et spesielt stille

studiereise

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

reise en gjør for å forske på et spesielt emne

utplukket, utplukka

adjektiv

Betydning og bruk

  1. utvalgt eller plukket ut som det eller den beste
    Eksempel
    • være spesielt utplukket til vervet
  2. heller lite igjen av;
    nesten tom
    Eksempel
    • det var temmelig utplukket på slutten av salget;
    • varelageret er ganske utplukket

spesialutsending

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør utsending (2

Betydning og bruk

person som har et spesielt oppdrag for et land eller en organisasjon;
jamfør diplomat (1)

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
    Eksempel
    • lese første kapittel;
    • boka er delt inn i 13 kapitler
  2. i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
    Eksempel
    • begynne et nytt kapittel i livet
  3. forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
    styre for en kirkelig orden

Faste uttrykk

  • et avsluttet/tilbakelagt kapittel
    noe en har gjort seg ferdig med
    • hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
    • svake kamper er et tilbakelagt kapittel
  • et kapittel for seg
    noe helt spesielt
    • kraften i stemmen er et kapittel for seg
  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel