Avansert søk

95 treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

spesiell

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra fransk special; av latin species ‘slag’

Betydning og bruk

særskilt, bestemt, særegen
Eksempel
  • en spesiell anledning;
  • ha en spesiell form for humor;
  • ha spesielle anlegg for noe;
  • boka er for spesiell til å vekke allmenn interesse;
  • han er noe spesiell
  • brukt som adverb:
    • spesielt vil jeg understreke hva som må gjøres

såkalt

adjektiv

Opphav

av (5 og kalle

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise at et ord eller uttrykk er nytt, ukjent eller spesielt
    Eksempel
    • vi har flere såkalte medietek;
    • prisene er regnet ut fra såkalte basispunkter;
    • de såkalte frie radikalene
  2. brukt for å vise skepsis, tvil eller ironi
    Eksempel
    • stedets såkalte hotell;
    • såkalt moderne kunst

skipskjeks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor, hard kjeks (1 spesielt laget som skipsproviant;
beskøyt, skipskavring

skipskavring

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hard, tørr kavring, laget spesielt til skipsproviant;
beskøyt, skipskjeks

stammespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. språk brukt i en stamme (1, 3)
  2. måte å snakke på, ord og uttrykk spesielt for en gruppe;

stavn, stevn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafn; beslektet med stamme (1

Betydning og bruk

for- eller akterende på et fartøy som er en fortsettelse av kjølen (1
Eksempel
  • stavnen er spesielt tydelig på nordlandsbåter

utvalgt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er valgt ut spesielt
    Eksempel
    • noen få utvalgte venner ble innbudt
  2. brukt som substantiv: kjæreste, ektefelle
    Eksempel
    • jeg og min utvalgte har vært på reise

i særdeleshet

Betydning og bruk

i hovedsak;
særlig, spesielt;
Eksempel
  • det er ikke lett å rekruttere helsearbeidere, i særdeleshet sykepleiere

peke seg ut

Betydning og bruk

bli lagt merke til;
stå i en særstilling;
Se: peke
Eksempel
  • spillere som peker seg ut;
  • metoden har pekt seg ut som spesielt effektiv

drivende hunder

Betydning og bruk

hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det;
Se: drive