Avansert søk

54 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

spark 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken;

spark 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av sparke

Betydning og bruk

sparkende bevegelse;
støt eller spenn med fot
Eksempel
  • få et spark i baken

Faste uttrykk

  • komme med et spark til
    rakke ned på eller være spydig mot
  • ta på sparket
    • sparke direkte videre
      • ta ballen på sparket
    • prøve å mestre (noe) uten forberedelse, eller uten å nøle
      • hen tok utfordringen på sparket

sparke

verb

Opphav

norrønt sparka

Betydning og bruk

  1. støte til med foten;
    spenne
    Eksempel
    • sparke noen på leggen;
    • hun sparket etter angriperen;
    • sparke til en ball;
    • de sparker fotball i friminuttene;
    • hesten sparket bakut
  2. gi avskjed på kort varsel;
    gi sparken
    Eksempel
    • sjefen sparket ham på dagen

Faste uttrykk

  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • sparke bein under
    prøve å ødelegge en sjanse
  • sparke fra
    skyve (kraftig) fra med foten
  • sparke fra seg
    gjøre motstand
    • sparke fra seg og bryte seg løs
  • sparke imot
    sette seg til motverge

sparken

substantiv hankjønn

Opphav

samme opphav som spark (2

Faste uttrykk

  • få/gi sparken
    få eller gi avskjed på kort varsel
    • flere arbeidstakere fikk sparken;
    • restauranteieren gav kokkene sparken

spark i baken

Betydning og bruk

sterk oppfordring eller plutselig inspirasjon til å gjøre noe;
Se: bak
Eksempel
  • kunstneren trengte bare et spark i baken for å komme i gang;
  • programmet på tv gav meg et spark i baken

sparkføre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

føre (1 det er bra å bruke spark (1

komme med et spark til

Betydning og bruk

rakke ned på eller være spydig mot;
Se: spark

ta på sparket

Betydning og bruk

Se: spark
  1. sparke direkte videre
    Eksempel
    • ta ballen på sparket
  2. prøve å mestre (noe) uten forberedelse, eller uten å nøle
    Eksempel
    • hen tok utfordringen på sparket

sparkstøtting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk, etterleddet av støtt ‘stutt, kort’

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken;

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke, opprinnelig ‘bøying’

Betydning og bruk

  1. geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt;
    åpning mellom to rette linjer som skjærer hverandre
  2. posisjon som en ser eller utfører noe fra
    Eksempel
    • skyte ballen fra altfor skrå vinkel;
    • ta bildet fra en annen vinkel
  3. i overført betydning: synsvinkel
    Eksempel
    • se noe fra ulike vinkler
  4. redskap til å måle (rette) vinkler med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Eksempel
    • hun skrudde ballen opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av en omvendt V
    Eksempel
    • en korporal med to vinkler på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom deler i en helhet
    • dørkarmen er ikke i vinkel;
    • huset er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste besinnelsen;
    bli rasende;
    gå fra konseptene
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°