Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

skruppel

substantiv hankjønn

Opphav

latin scrupulus, egentlig ‘liten spiss (sjenerende) stein’

Betydning og bruk

nagende tvil, samvittighetsnag

Eksempel

få, ha skrupler;
være uten skrupler

skrupuløs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; se skruppel

Betydning og bruk

full av betenkeligheter
svært samvittighetsfull;
motsatt skruppelløs

anfektelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe som kan anfekte;

tanke som volder indre uro, skruppel, tvil, prøvelse

Eksempel

ha religiøse anfektelser;
ha moralske anfektelser med sitt virke;
de godtok tilbudet uten anfektelser