Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
104 treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

sentrum

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk kentron ‘spiss, midtpunkt’

Betydning og bruk

  1. midtpunkt (1) i en symmetrisk figur;
    område i midten av noe
    Eksempel
    • sentrum i en sirkel
  2. i overført betydning: midtpunkt (2) for oppmerksomhet eller interesse
    Eksempel
    • sette elevene i sentrum
  3. midtre, mest sentrale del av et geografisk område, særlig i en by eller en bygd
    Eksempel
    • Oslo sentrum;
    • sentrum i en bygd
  4. sted eller institusjon der viktig aktivitet eller virksomhet er samlet
    Eksempel
    • byen er et sentrum for oljevirksomheten
  5. politisk parti eller gruppering mellom det politiske høyre og venstre
    Eksempel
    • sentrum i norsk politikk
Artikkelside

statue

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

skulptur av en person eller et dyr i hel figur
Eksempel
  • avduke nye statuer;
  • en fontene med statue i sentrum;
  • hedre byens store sønn med en statue
Artikkelside

ytterpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. punkt som ligger lengst mulig fra midten eller sentrum
    Eksempel
    • sirkelens ytterpunkter
  2. i overført betydning: punkt som ligger i enden av en (forestilt) akse eller linje
    Eksempel
    • Narvik er Ofotbanens vestlige ytterpunkt;
    • politikerne representerer hvert sitt ytterpunkt i spørsmålet om skatt
Artikkelside

vårslipp, vårslepp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slippe husdyr ut på beite etter vinteren;
    jamfør hesteslipp og kuslipp
    Eksempel
    • hestene var urolige før vårslippet
  2. (arrangement ved kunngjøring av) vårprogram eller vårkolleksjon
    Eksempel
    • handelsstanden arrangerer vårslipp i sentrum
  3. Eksempel
    • MC-klubben har sitt årlige vårslipp
Artikkelside

taverna, tavern

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taferni(shús), gjennom lavtysk taverne; fra latin taberna

Betydning og bruk

Eksempel
  • han driver en gresk taverna i sentrum
Artikkelside

stormsenter, stormsentrum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sentrum eller sentralt område i storm
Eksempel
  • et stormsentrum vest for De britiske øyer
Artikkelside

urbanisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av urbanisere

Betydning og bruk

det å gjøre mer urban (1)
Eksempel
  • fortetting og urbanisering av sentrum i bygda
Artikkelside

rotere

verb

Opphav

fra latin, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. dreie seg om sin akse eller et sentrum
    Eksempel
    • jorda roterer om sin akse
    • brukt som adjektiv:
      • roterende snøplog
  2. gå på omgang
    Eksempel
    • formannskapet roterer mellom medlemslandene
Artikkelside

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

  1. grave i eller blande sammen masse, væske eller lignende;
    Eksempel
    • grisen roter i jorda;
    • barna rotet med spader i molda
  2. gjøre noe på en slik måte at det skaper rot og uorden
    Eksempel
    • ikke rot i mine saker!
    • rote seg opp i ubehageligheter
  3. lete fram noe på en uforsiktig eller lite planlagt måte
    Eksempel
    • rote i veska etter noe;
    • rote opp noen mynter fra lomma
  4. gjøre noe uten en plan;
    gjøre noe på måfå
    Eksempel
    • etter å ha rotet rundt i sentrum en time, fant vi omsider hotellet

Faste uttrykk

  • rote sammen
    røre eller blande sammen
  • rote til
    gjøre noe mindre systematisk eller vanskeligere å rydde i
Artikkelside

makelig

adjektiv

Opphav

norrønt makligr ‘høvelig’, trolig fra lavtysk; jamfør mak

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en makelig stol
  2. lite slitsom;
    Eksempel
    • et makelig arbeid
    • brukt som adverb:
      • ta det makelig
  3. rolig, langsom
    Eksempel
    • i makelig tempo
    • brukt som adverb:
      • gå makelig rundt i sentrum
  4. som tar det med ro;
    lat, sen
    Eksempel
    • være makelig av seg;
    • han er makelig anlagt
Artikkelside